Blogg

Ny generasjon energiattester: Slik vil de nye reglene påvirke både eiere, driftere og leietakere

Fra 1. januar får energimerkingen av bygg en tydelig oppgradering. En ny beregningsmetode, justert karakterskala og sterkere vekt på samspill med kraftsystemet gir et skarpere skille mellom de beste og de dårligste byggene i markedet. Endringene har direkte konsekvenser for investeringer, drift og valg av lokaler.

En oppdatert energimerkeforskrift

Regjeringen har vedtatt endringer i energimerkeforskriften som gjør ordningen av energiattester mer relevant for dagens bygningsmasse og bedre tilpasset kravene som forventes fra EU. Selve energikarakteren skal fra 1. januar beregnes etter en ny standard, NS 3031:2025, basert på vektet levert energi.

Ulike energibærere får egne vektingsfaktorer. Strøm vektes høyere enn eksempelvis fjernvarme, mens energieffektive systemer som reduserer belastningen på kraftsystemet får bedre uttelling. Samtidig forenkles energimerket. Dagens oppvarmingskarakter forsvinner, og alle bygg får en samlet bokstavkarakter fra A til G.

Karakterskalaen justeres også. Bygg som ligger på nivå med dagens tekniske forskrifter (TEK17) vil normalt få energikarakter B. De rundt femten prosent minst energieffektive byggene i hver kategori vil falle til G.

Hva betyr dette for eiere og driftere av bygg

Den nye forskriften gjør energimerket til et mer rettferdig speil av faktisk ytelse. Der man tidligere i større grad vurderte teoretisk energibehov, vil den oppdaterte ordningen tydeliggjøre reelle energitap, valg av energibærere og hvordan tekniske anlegg presterer i praksis.

Dette innebærer at eier og drifter får behov for bedre kontroll på sentrale forhold som:

• måling av energibruk og energiflyt på hovedposter som ventilasjon, oppvarming, tappevann og kjøling

• driftsstrategier som reduserer både energi og effektuttak

• samspill mellom tekniske anlegg, eventuell lokal produksjon og fleksibilitetsløsninger

Bygg med fjernvarme, veldimensjonerte varmepumper eller effektreduserende tiltak vil ofte komme bedre ut enn i dagens ordning. Bygg med høyt strømforbruk, ineffektive varmesystemer eller mangelfull drift kan derimot falle betydelig på skalaen. Det sender et tydelig signal i markedet, og øker risikoen for både verdifall og fremtidige investeringsbehov.

For driftsselskaper betyr endringene at systematisk energiledelse blir viktigere enn noen gang. Kontinuerlig måling, verifisering og dokumentasjon får større verdi både for rapportering og for å optimalisere energikarakteren.

Et skarpere skille i leiemarkedet

For profesjonelle leietakere, rådgivere og innkjøpere blir energiattesten et mer treffsikkert beslutningsgrunnlag ved valg av kontorer, logistikkbygg, hoteller eller andre yrkesbygg.

En karakter i området B eller C vil tydelig signalisere at bygget ligger nær forskriftsnivået, mens D til G viser større effektiviseringsbehov, høyere driftskostnader og større klimarisiko over tid. Dette kan påvirke:

• konkurransegrunnlag og krav i anbudsprosesser

• innhold i leieavtaler og grønne leiekontrakter

• vurderinger av langsiktige energikostnader

• ESG- og bærekraftsrapportering der dokumentert energiytelse blir et viktigere krav

Internasjonale virksomheter og offentlig sektor har allerede strammere krav til dokumentert energieffektivitet. For denne delen av markedet blir energiattesten et enda klarere sorteringsverktøy.

Bygg som både har god karakter og lavt effektuttak vil oppnå en konkurransefordel, mens bygg med svak karakter risikerer å falle ut av attraktive leieprosesser.

Energimerket som styringsverktøy

Energimerket har først og fremst vært en informasjonsordning. Med den nye forskriften blir ordningen et styringsverktøy for hele verdikjeden fra eiere og forvaltere til leietakere og investorer.

Energieffektivitet og energisystemenes påvirkning på kraftnettet blir tydeligere synliggjort i karakteren. Samtidig bidrar anbefalte tiltak i energimerket til å identifisere hvilke oppgraderinger som faktisk flytter et bygg oppover på skalaen.

Forskriften åpner også for at energimerket kan oppdateres når det gjøres vesentlige tiltak. Dermed får virksomheter et dynamisk verktøy for å vise fremdrift, dokumentere forbedring og redusere både kostnader og klimarisiko gjennom byggets levetid.

Hvor passer Enerlytiks inn

Den nye forskriften forutsetter et høyere nivå av datakvalitet, systematikk og løpende innsikt. Enerlytiks løsninger er utviklet nettopp for å gi oversikt over energibruk på tvers av bygg og anlegg, avdekke unødvendig forbruk og gjøre det enklere å prioritere tiltak basert på faktisk energiflyt.

Infoboards og sanntidsdata kan bidra til å skape en felles forståelse mellom eier, drifter og leietaker, samtidig som tiltakene blir mer målbare og etterprøvbare. Når energikarakteren i større grad avhenger av reell drift og ikke bare teoretiske modeller, blir dette en viktig del av arbeidet med å styrke byggets posisjon i markedet.