Enerlytiks deltok 6. mai på VKE-konferansen om energiøkonomisering (Enøk) som medlemmer av bransjeforeningen VKE. Temaet kom i en dagsaktuell kontekst preget av høye energipriser, klimakrise og myndighetenes mål om grønn omstilling. Regjeringen har satt et ambisiøst mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030, og budskapet «den billigste kilowattimen er den du ikke bruker» har sjelden vært mer relevant. Enøk handler om å bruke energi smartest mulig, til beste for økonomi, klima og forsyningssikkerhet. På konferansen var det bred enighet om at energieffektiviseringsmålene ikke kan nås kun med nye prestisjeprosjekter i fremtiden, men må realiseres ved å optimalisere den eksisterende bygningsmassen og de systemene vi allerede har. Dette perspektivet gikk igjen i flere av foredragene gjennom dagen.
ENØK-begrepet har vært en del av norsk energipolitikk siden 1970-tallet, særlig etter oljekrisen i 1973. I 1983 uttalte NVEs daværende direktør Sigmund Larsen at «ENØK-tiltak skal vurderes på linje med ny kraftproduksjon», noe som understreker hvor samfunnsøkonomisk viktige slike tiltak er.
Strømsparing og energieffektivisering skårer bra på alle mål
Sven Borge (Thema Consulting Group) innledet det faglige programmet med en oversikt over energibruk i norske bygg og status for 10 TWh-målet. Han viste til at strømforbruket i bygg har begynt å stige igjen etter en kort nedgang, blant annet fordi Norge tradisjonelt har hatt billig strøm og høy bruk av elektrisk oppvarming.
–Regjeringen satte et mål om å redusere strømbruken i bygg med 10 terawattimer fra 2015. Nå ligger vi dessverre ikke an til å nå det målet, advarte Borge.
Ifølge THEMAs analyse er det et lønnsomt potensial for å spare 6,6 TWh strøm i bygg, med en årlig samfunnsøkonomisk gevinst på over 10 milliarder kroner. Han påpekte at energieffektivisering treffer blink på alle samfunnsmål, økonomi, klima og forsyning:
– Strømsparing og energieffektivisering er det eneste tiltaket jeg vet om i energisystemet som skårer bra på alle mål, fortalte han.
For å utløse potensialet etterlyste han tydeligere politikk og insentiver, slik at flere aktører tar energismarte valg.
– Vi ønsker aktører som investerer i energieffektivisering når nytten er større enn kostnaden, sa Borge, og la til at stabile rammer, informasjon og støtteordninger må trekke i samme retning for at både husholdninger og bedrifter skal velge riktig.
Likevel understreket han de enorme gevinstene dersom vi lykkes: Å spare rundt 6–7 TWh vil kunne være verdt 7–8 milliarder kroner hvert år for samfunnet, i form av lavere energikostnader og reduserte behov for nettutbygging. Borge påpekte at energieffektivisering treffer blink på alle samfunnsmål; økonomi, klima og forsyning.
– Strømsparing og energieffektivisering er det eneste tiltaket jeg vet om i energisystemet som skårer bra på alle mål, forklarte han.
For å utløse potensialet etterlyste han tydeligere politikk og insentiver, slik at flere aktører tar energismarte valg.
– Vi ønsker aktører som investerer i energieffektivisering når nytten er større enn kostnaden, sa Borge.
Han la til at stabile rammer, informasjon og støtteordninger må trekke i samme retning for at både husholdninger og bedrifter skal velge riktig.
Klimapolitiske rammer og virkemidler
Maren Esmark (seksjonssjef, NVE) fulgte opp med klimapolitiske rammer og virkemidler. Hun løftet blikket globalt og minnet om at energieffektivisering regnes som den nøkkelen internasjonalt for å nå klimamålene. Esmark bekreftet at prognosene tilsier at Norge ligger betydelig bakpå for å oppfylle 10 TWh-kuttet innen 2030.
– Vi har laget fremskrivninger, og når vi ser frem mot 2030 ligger vi et godt stykke unna å nå det målet, sa Esmark nøkternt.
For å vende utviklingen beskrev hun flere prosesser på trappene: skjerping av byggtekniske forskrifter (TEK) med strengere energikrav, implementering av EUs nye bygningsenergidirektiv og forbedrede støtteordninger. NVE arbeider også med å forbedre energimerkingen av bygg og krav til energikartlegging i større foretak. Esmark formidlet at myndighetene vil legge bedre til rette for at eksisterende bygg oppgraderes og driftes energieffektivt – parallelt med at nye bygg planlegges med topp moderne standard. Norge har forpliktet seg til at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030 og eksisterende bygg innen 2050.
Grønn VVS – utslipp fra ventilasjons-, varme- og kjølesystemer i bygg
Anders Liaøy (Multiconsult) presenterte deretter forskningsprosjektet “Grønn VVS”, som tar for seg klimagassutslippene fra ventilasjons-, varme- og kjølesystemer i bygg. Disse tekniske installasjonene utgjør en betydelig andel av byggets totale klimaavtrykk (ofte 20–30%), men ble tidligere ofte oversett i klimaregnskapet.
– Det er ikke så åpenbart, men dette inngår normalt ikke i klimaregnskapet for bygg, påpekte Liaøy mens han viste et bilde av et bygg der alt teknisk utstyr var synliggjort.
Nå stilles det riktignok krav til klimagass-regnskap i nye prosjekter, men bygningsdel 3 (VVS) er ikke inkludert. Dette var bakgrunnen for at Multiconsult og partnere tok initiativ til Grønn VVS-prosjektet. Liaøy fortalte at prosjektet har utviklet metoder for å halvere utslippene knyttet til materialbruk i VVS-anlegg ved smartere valg av utstyr og materialer. I følge Grønn VVS-prosjektet kan VVS-installasjoner utgjøre opp mot 40 prosent av klimagassutslippene fra et typisk bygg, men de inngår sjelden i klimaregnskapet. Dette understreker behovet for helhetlig planlegging der VVS er med som premissgiver tidlig i prosjektet. Slike funn vil bli delt med bransjen slik at fremtidige bygg, og eksisterende anlegg når de rehabiliteres, kan bli langt mer klimavennlige uten å gå på bekostning av funksjon eller inneklima.
Energisparekontrakter er sentrale hos Oslo universitetssykehus
Fra et byggeieres perspektiv delte Ola Lindh (energiansvarlig ved Oslo Universitetssykehus) erfaringer om energieffektivisering i en svært kompleks eiendomsportefølje. OUS er Norges og Europas største sykehus med over 1 million m² bygningsmasse fordelt på mange eldre sykehusbygninger. Lindh beskrev utfordringen med å gjennomføre Enøk-tiltak i sykehus der pasientbehandling alltid kommer først.
– Det er ikke enkelt å iverksette tiltak som fungerer opp mot en kritisk sykehusdrift, understreket han.
Likevel har OUS store ambitioner: Nye sykehusbygg er under planlegging, men i mellomtiden arbeides det systematisk med å optimalisere eksisterende bygg. Et sentralt grep ved Oslo universitetssykehus er bruken av energisparekontrakter (EPC), som er strukturert slik at entreprenører bærer deler av risikoen og må levere dokumenterbare energibesparelser.
– Måloppnåelse på to nivåer og resultatgaranti per tiltak krever stort fokus på måling og verifisering, forklarte Lindh.
Lindh fortalte at han har innført en mer hands-on energiledelse, der hvert tiltak følges opp nøye for å måle effekten. Ved å dokumentere resultatene av gjennomførte tiltak skapes det tillit internt og bevis på at investeringene nytter – noe som igjen utløser lyst til å gjøre mer. Hans budskap var at struktur, kompetanse og besluttsomhet hos eier er like viktig som teknologien i jakten på kilowattimene man kan spare.
Frigjøring av eksisterende kapasitet gjennom Enøk er kritisk
Tor Helge Dokka (Skanska Teknikk) tok for seg de store linjene for byggsektorens bidrag til klimamålene. Han minnet om at Norge uansett vil trenge betydelige mengder ny fornybar energi fremover, men at frigjøring av eksisterende kapasitet gjennom Enøk er kritisk for å unngå unødig press på strømnettet. Dokka, som er en pioner innen plusshus, viste til en rekke byggprosjekter han har vært involvert i som produserer mer energi enn de bruker. Blant eksemplene var Powerhouse Kjørbo, et kontorbygg fra 1980-tallet som i 2014 ble rehabilitert til plusshus-standard.
– Teknologien vi brukte for å rehabilitere et kontorbygg i 2014 står seg veldig bra i dag. Den fungerer, har blitt billigere, og er etter min mening klar til å rulles ut i veldig stor skala, sa Dokka entusiastisk.
Budskapet hans var at løsningene allerede finnes for å oppgradere eksisterende bygningsmasse til nær-nullenergi eller plusshus. Utfordringen ligger ikke primært i teknologien, men i å skalere opp tempoet: øke rehabiliteringsraten, kombinere solenergi, varmepumper og smarte styringssystemer i langt flere bygg, og sikre at alle nye prosjekter velger slike løsninger fra start. Dokka mener vi må tenke lenger enn 2030: de største Enøk-gevinsten hentes ut ved å gjøre de riktige grepene frem mot 2040 og 2050, i tråd med de langsiktige klimamålene.
Energieffektivisering øker verdiskapingen
Også industrisektoren fikk oppmerksomhet på konferansen. Petter Røkke (SINTEF Energi) leder et forskningssenter for energieffektivisering i industrien, og han delte hvordan tunge industriprosesser kan gjøres langt mer energieffektive. Et enormt potensial ligger i utnyttelse av overskuddsvarme, varme som i dag går til spille fra fabrikker og datasentre, men som kan gjenvinnes. Røkke trakk også frem dokumenterte energibesparelser fra REMA 1000s overgang til naturlige kjølemedier, som alene har redusert det globale oppvarmingspotensialet med anslagsvis én grad – ifølge estimater fra IPCC og UNEP. Røkke oppfordret bransjen til å samarbeide tettere med forskningsmiljøer og benytte ordninger som Forskningsrådet for å drive frem innovasjon. Han minnet om at energieffektivisering ikke er i konflikt med verdiskaping, snarere tvert imot.
– Det vakre med energieffektivisering er at mindre utslipp og lavere energibruk samtidig øker verdiskapingen, poengterte Røkke.
Som eksempel nevnte han hvordan nye løsninger for varmegjenvinning kan kutte bedriftenes energikostnader og utslipp, samtidig som konkurransekraften styrkes. Skal Norge realisere sine klimamål, må også industrien høste de “lavthengende fruktene” i form av smartere energibruk, fastslo Røkke, og her er teknologien i rask utvikling.
Vi må endre oss i dag!
Vibeke Askeland (Enova SF) presenterte Enovas nye styringsavtale for perioden 2025–2028, og lanserte blant annet en ny energimerkeordning og støtte til energikartlegging i yrkesbygg og borettslag. Støtten kan dekke opptil 50 prosent av kostnadene, noe som skal senke terskelen for flere å komme i gang. Hun fremhevet at den nødvendige omstillingen kan virke overveldende, og at Enova derfor spiller en viktig rolle som risikoreduserende aktør:
– Hvis jorda skal bli et godt sted å bo i morgen, må vi endre oss i dag, uttalte hun.
Enova, som forvalter statlige støttemidler til energi- og klimaprosjekter, ser det som sin oppgave å være en pådriver mot lavutslippssamfunnet. Hun pekte på paradokset i at den nødvendige omstillingen kan virke overveldende og kostbar på kort sikt, noe som gjør at mange utsetter tiltak. Derfor finnes Enova: for å avlaste noe av risikoen og delfinansiere både ny teknologiutvikling og utbredelse av velprøvde løsninger.
Askeland nevnte at Enova har programmer for alt fra energikartlegging i kommuner og sykehus til investeringsstøtte for energieffektiviseringstiltak i næringsbygg og private boliger.
– Enova skal være et støttehjul, men målet er at bransjen etter hvert skal sykle selv, avsluttet hun, med et bilde på at støtteordningene skal gjøre markedet modent nok til å stå på egne ben i fremtiden.
Prioriter tiltak som virker i dag
Eirik Newth, astrofysiker og fremtidsformidler, avsluttet konferansen med et tankevekkende foredrag om de langsiktige perspektivene for samfunnet og klimapolitikken. Med utgangspunkt i sitt arbeid i regjeringens klimautvalg, la han vekt på hvordan energieffektivisering skiller seg ut som et tiltak med kjent teknologi, lav politisk kostnad og umiddelbar effekt.
– Dette burde være en lavthengende frukt. Det burde også være det som kalles en ‘no-regret decision’, sa Newth.
Han advarte mot overdreven tro på fremtidsteknologier som ennå ikke er modne, og argumenterte for at samfunnet må prioritere tiltak som virker i dag. Energieffektivisering, ifølge Newth, reduserer behovet for ny infrastruktur, øker robustheten i møte med klimarisiko og demografiske endringer, og passer perfekt inn i en sirkulær økonomi.
– All infrastruktur vi slipper å bygge i dag fordi vi sparer energi, er infrastruktur som våre etterkommere slipper å la ruste i framtiden, sa han avslutningsvis.
Energieffektivisering haster
Konferansen etterlot ingen tvil om at energieffektivisering haster, og at det er eksisterende bygg, anlegg og vaner som må oppgraderes så vel som nye prosjekter som må planlegges smart. For Enerlytiks og andre i bransjen ble budskapet tydelig: Skal vi realisere potensialet som ligger i den kilowattimen vi ikke bruker, trengs det systematisk energiledelse. Digitale energiledelsessystemer vil være en sentral del av løsningen fremover, slik flere av foredragsholderne indirekte understreket. Gjennom kontinuerlig måling, styring og optimalisering kan man oppnå varige energi- og kostnadsbesparelser i bygningsmassen, uten å gå på kompromiss med verken komfort eller drift.
Energieffektiv drift, støttet av gode styringsverktøy, fremstod som et gjennomgående suksesskriterium i alt fra sykehus og kontorbygg til industri. Med det som felles forståelse etter VKEs Enøk-konferanse 2025, står bransjen bedre rustet til å gjøre ord om til handling, og kutte energibruken kraftig både nå og i årene som kommer.
Du kan lese mer om styringsverktøy her.
